Det hele startet med en telefon fra Stockholm til Oslo våren 2000. Vi hadde studert sammen på Nordens Fotoskola 15 år tidligere og hadde holdt kontakten. På skolen hadde vi eksperimentert med «Deadline Art»-utstillinger og konsepter, men etter skolen hadde jeg flyttet til Oslo, lagt kameraet på hyllen og begynt å arbeide med teknologi, internett og de spennende tingene som begynte å skje tidlig på 1990-tallet. Han hadde vært fotograf før han begynte skolen og har arbeidet som fotograf hele sitt voksne liv.
«Eirik – vi må gjøre et prosjekt sammen. Jeg savner gleden og eksperimentviljen og alt det fotografi egentlig handler om. Det har bare blitt dagligdags nå.»
«Er du sikker på det? Du kjenner mange andre fotografer, jeg har ikke fotografert annet enn familien siden 1992. Gapet mellom oss er ganske stort?»
«Det er detaljer. Du er leken, eksperimentvillig og ser ting på din unike måte. Jeg er sikker på at det ikke har forandret seg.»
Vi ble enige om å prøve. Og vi ble enige om å arbeide under deadline art-premisser. Hvert prosjekt skulle ha sitt sett av dogmer, avgrenset tid og krav til at bildene blir klare i løpet av prosjektets gang. Siden jeg arbeidet med Internett ble vi også enige om å bruke nettet som galleri og lage oss et eget nettsted for våre eksperimenter.
«Da vi var assistenter hos Lavasir var det et avgjørende øyeblikk for oss begge hvor vi fikk oppgaven å fotografere en propell. Husker du hva han sa til deg etterpå da vi viste bildene?»
«Ikke lett å glemme. Jeg hadde funnet en diger propell i en fremmed by og brukt mer energi på å finne og løse oppgaven enn å lage bildet. Lavasir var ganske frustrert over mitt (ganske dårlige) bilde og gav oss vårt mantra om at verden har for mange kjedelige bilder. Vår jobb er å ta stilige bilder. Det har jeg forsøkt å leve opp til siden den gang.»
«Jo, men det var en ting til som jeg aldri har glemt og som jeg bruker i mitt arbeid. Han sa noe sånt som at det var helt uinteressant å komme tilbake med et bilde av en propell om oppgaven var å fotografere en propell. Det viktigste vi kan gjøre er å komme tilbake med vår assosiasjon og idé rundt propeller. En mentalpropell om du vil.»
Samme kveld kjøpte vi mentalpropell.com og viet det til digitalpoetiske eksperimenter.
